VØIENVOLDEN GÅRD

Vøienvolden gård i Maridalsveien 120 er et av byens eldste gårdsanlegg, og ligger på Sagene i Oslo.

Vøienvoldens hovedbygning i 1916, før ombygging ved Magnus Poulsson i 1917. Foto: Halfdan Møller, Oslo Museum
Anlegget har et lukket gårdstun med våningshus fra 1700-årene. Dagens form fikk gården på slutten av 1700-tallet. Uthusbygningen, som antakelig er fra 1700-tallet, er hele 38 meter lang. Utformingen med arker på låvetaket, og med innkjørsel til tunet gjennom en port i låven, var ikke uvanlig på gårdene i Aker, men er nå sjelden.
Vøienvolden ligger på en pynt mot Griffenfeldts gate (ring 2) i syd med utsyn mot Iladalen og indre by.
Gården var opprinnelig en løkkeeiendom på Bymarken, på grunn som før 1629 hadde tilhørt gården Vøyen i Aker. Arealet var i 1837 300.000 kvadratalen eller ca. 117 mål, og løkken var en av de største på bymarken. Vøienvolden ble i 1683 overdratt som eiendomsgrunn til rådmann Johan Pettersen Bergmann som belønning «for sær umage hand har haft» i byens tjeneste. I hans tid ble det oppført fjøs og tre høyløer, men intet våningshus. Han oppførte derimot to leievåninger og anla to fiskedammer.
Kjøpmann Wilhelm Cornix, som eide løkken fra 1708 til 1721, oppførte en ny hovedbygning og flere uthus, og anla en hage. Løkken ble drevet som gårdsbruk fra 1721, da den ble overtatt av bonde Haagen Kierste. De neste eierne var også bønder, inntil kjøpmann Jacob Schøyen kjøpte gården i 1787. I 1792 ble den overtatt av overrettsassessor Jørgen Wilhelm Brochmann, som eide den til 1818. Etter ham ble den lenge kalt Brochmannshaugen.
I 1830 kjøpte brennerimester Gabriel J. Udnæs gården og arbeidet den opp til et fullverdig gårdsbruk. I denne tiden ble den også et samlingssted for Haugianere. Han festet bort en del byggetomter langs Maridalsveien og Dannevigsveien.
Kristiania kommune kjøpte det meste av jordveien i 1898. Familien Udnæs beholdt tunet med våningshus og driftsbygninger, omgitt av en stor hage. Gården, med hovedbygning, bryggerhus, låve, stabbur, potetkjeller og smie, ble fredet i 1941. I 1954 ble den testamentert som gave til Fortidsminneforeningen i Oslo/Akershus fra fabrikkeier Sverre Udnæs og fru Ingrid Udnæs. Med gaven fulgte en mengde møbler og innbo, og en kapital på kr. 75.000 til vedlikehold av gården. Givernes ønske var at eiendommen skulle være «et museum for østkanten». Etter en ny runde med restaureringer ble eiendommen åpnet for publikum i 1960.
Det ble tidligere antatt at Wilhelm Cornix oppførte hovedbygningen, men Arno Berg mente at den måtte være betydelig yngre. Den ble imidlertid med sikkerhet oppført før 1795, ettersom den er tegnet inn med sine nåværende dimensjoner på kartet over byens løkker fra det året. Huset ble laftet opp under ett i to etasjer, og det må ha vært bordkledd utvendig kort tid etter oppførelsen. I 1840-årene ble det bygget et bredt karnapp i tre etasjer midt på sørveggen. I 1917 ble våningshuset ombygget og modernisert etter tegninger av arkitekt Magnus Poulsson. Det store karnappet på sørsiden ble da revet, men huset fikk samtidig et nytt tilbygg mot vest.
Gårdsanlegget eies fortsatt av Fortidsminneforeningen og brukes nå til arrangementer, marked, kafé og lokaler for frivillige organisasjoner. Første søndag i september arrangerer lokalavdelingen for Oslo og Akershus den årlige bygningsverndagen på Vøienvolden som ledd i Kulturminnedagene, det norske bidraget til European Heritage Days.
Mellom 1916 og 1925 ble det bygget kommunale leiegårder med til sammen 371 leiligheter nord og vest for gården, og dette boliganlegget fikk navnet Vøienvold.

No products found which match your selection.